Det har ikke gått så bra i det siste, så jeg har sånn halvveis bestemt meg for at jeg ikke reiser hjem på perm neste helg. Sånn at jeg blir værende på sykehuset to uker i strekk uten perm, eventuelt lengre om nødvendig.
Ble litt frustrert idag, for mamma sa til søsteren min at jeg har bulimi, noe jeg ikke har. Eller, er isåfall en veldig mislykket bulimiker.
Jaja, orker ikke bable om det, men matinntaket denne helgen har vært helt sykt. Mamma sier hun skal begynne å sette lås på kjøkkendøren fordi jeg spiser meg ihjel, det høres kanskje ut som hun overreagerer, men i helgen har det ikke bare vært et sånn anfall jeg har fått(som varer noen timer der jeg tvinger i meg altfor mye mat)har liksom vart nesten hele helgen. Vært kronisk kvalm siden fredag. Litt glad at hun endelig skjønner at det faktisk er et stort problem for meg.
Satser på å klare å holde meg på dietten fremoverm de første 2 ukene skal være verst, og jeg har egentlig aldri klart 2 hele uker. I tilegg er det faste måltider på sykehuset, noe som jeg trenger.

Akkurat nå føler jeg virkelig bare for å gi opp. Det virker altfor slitsomt, og håpløst ikke minst. Men må på skolen imorgen. Er liksom planen. Mamma går i luften om jeg ikke går.

Blæ. Prøver å tenke på positive ting, er jo sikkert mange, men klarer ikke se det, og de jeg ser klarer jeg ikke helt føle at er så veldig positive.
Men det med hund er jo fremdeles aktuelt. Mamma sa faktisk; Java, du skal ikke tenke så mye på om du har råd til å kjøpe en hund. Pengene skal vi alltids klare å skaffe, uten at du trenger å vite hvordan(elns)
Haha, skikkelig mafia-familie xP Neida...:P

Menmen. Ny uke. Nye muligheter. Æsj.

Må pakke kofferten min. Og dusje. Skal opp om 5 timer og burde virkelig ha sovet!