Kan noen forklare meg hvorfor jeg bare får mannlige kontakter?! En kontakt er liksom den personen man skal snakke med om det er noe...Er 3 skift i løpet av dagen. Jeg hater det. Ikke klarer jeg snakke med de og synes generelt bare det er veldig ubehagelig. Akkurat idag føler jeg litt for å prate også, trenger det...Men hva skal jeg si; jeg vil ikke snakke med deg, kan du finne noen andre?
:(
BLÆÆÆÆÆÆÆ. Jeg er så mislykka. Skal spare dere for alle kjipe detaljer, gidder ikke være så teit mer.
Også vil jeg bruke treningsrommet, men da må man ha noen med seg. Kontakten som oftest..Og det tør jeg ikke, at han skal sitte der og se på O.o Så da blir det gå/joggetur i regnet, igjen(samme greina igår). Blæ.

I tilegg har jeg slitt med det angstgreina i det siste. Snakket med ene nattevakten om det igår, og hun sa det sikkert gikk an å ordne at jeg fikk beroligende ved behov, og eventuelt innsovningstabletter ved behov, men må snakke med legen først. Hun skulle gi beskjed om at jeg ville snakke med han, og det tar EVIGHETER!! Blir sikkert ikke denne uken, noe som betyr at selv om jeg er innlagt må jeg gå med dette drittet som jeg har hatt i årevis uten å få en dritt hjelp. I tilegg kan sånn alle de andre som er her omtrent få det om de trenger det, men det er vel fordi de har allerede har snakket med legen da, but still.

Jeg er frustrert. Samtidig orker jeg liksom ikke være det heller. Møtte ei venninne av meg i byen igår, hun spurte om hun kunne være med meg opp her, jeg ville ikke, men klarte ikke si nei, så hun ble med. Vi bablet, og jeg smilte og lo, men jeg følte ingen glede, absolutt ingenting. Når hun var gått var det som om hun aldri hadde vært der. Føler meg litt fæl som sier det men.
Hun fortalte meg også at ei jeg gikk på skolen med på barneskolen hadde blitt innlagt på lukket på ungdomsposten, der jeg var.

Jeg er ikke sikker på hva som skjer. Jeg føler jeg ikke har noe sosialt liv lengre, jeg vet ikke engang om jeg vil ha det. Jeg orker ikke. Er i det minste litt sosial her da, eller, på den måten at jeg har folk rundt meg. Men jeg føler jeg er på vei i en annen retning enn før, ikke nødvendigvis en positiv. Føler oppholdet her har hjulpet på noen ting, men samtidig er det andre ting som bare har fortsatt å utvikle seg.

Tror de har glemt å veie meg idag. Skal veies hver onsdag. Thank God at de glemte det, jeg minner de ikke på det ihvertfall. Skal ta blodtrykket hver dag og det glemmer de nesten alltid, så det minner jeg de på. Slapp av, jeg spiser altså.

I helgen er det visst langhelg ble jeg fortalt isted. WHATEVER.
Nei, jeg har ikke noen planer, og ikke vil jeg ha noen heller, samtidig som det faktum at jeg ikke har noen får meg til å føle meg som verdens største taper.
Det er bra det er mange kalorier i alkohol, ellers hadde jeg vært full hele helgen.

Alt er bare dritt. Eller. Jeg kjøpte meg knallrosa hansker idag, det var jo nesten litt digg. Og fikk 6 på engelsktentamen, kunne ikke brydd meg mindre. Eller, hadde jeg fått dårligere hadde jeg blitt skikkelig skuffet over meg selv, men når jeg får over 5 har jeg bare gjort "plikten" min. Ting er som det skal. Ikke noe å rope hurra for.