ELSKER denne sangen. Han som synger minner meg sykt om en jeg var innlagt med.
Hadde oppkjøring igår. Kjøretimen rett før gikk bra, kjørelæreren sa jeg fikk lappen om jeg kjørte sånn. Også sa han at han var helt forbauset over hvor avslappet jeg var, at jeg måtte være en utrolig rolig person. Jeg bare; eh, joda. Var forsåvidt helt rolig utad, men kaos i hodet.
Eneste måten jeg merka fysisk at jeg var nervøs var at jeg følte jeg ikke fikk puste.
Så kom oppkjøringen. Fikk spørsmål om dekk, den ene tingen jeg håpte jeg ikke ble spurt om, men det gikk OK da, selv om jeg rota ganske mye. Sensoren fikk meg til å slappe av mer egentlig, han virket grei. Jeg fikk desverre akkurat den ruten jeg håpte jeg ikke skulle få. Den er skikkelig kronglete og man møter alltid masse biler.
Men prøvde slappe av mest mulig og ta det som det kom. Vel, jeg fikk 3-4 biler bak meg og vi traff biler flere ganger, og det er skikkelig trangt der, enough said -_- Men jeg var ganske fornøyd med meg selv når vi kom ut igjen på normal vei, følte det hadde gått ganske bra. Følte egentlig veldig mye gikk bra...Kjørte i endel rundkjøringer og det gikk knirkefritt...Samme med alle kryss osv. Hadde en dum glipp som jeg tenkte kanskje kunne være avgjørende, men håpte han skulle se på helheten at jeg kunne kjøre, og gi meg lappen likevel.
Vel, kom tilbake til der vi startet, og han slaktet meg rett og slett. ALT var negativt og jeg var visst trafikkfarlig. Jeg begynte å grine som den ungen mens han satt og sa alt jeg hadde gjort feil. Og det var ikke så mye hva han sa, det var mer måten han sa det på, som om jeg var helt dum. Han sa f.eks ; jeg vet ikke om det bare er grunnleggende mangler eller mangel på se-teknikk, men noe er ihvertfall gale. Eller noe sånt...
Også sa han at om han gav meg lappen nå kom det ikke til å gå mer enn noen dager før det gikk gale.
Hallo, begge søstrene mine kjørte mye dårligere enn meg og de fikk lappen på første forsøk. Tror alle fikk litt sjokk...Ihvertfall kjørelæreren som fant meg gråtende i bilen xD So much for being rolig og avslappet. Jada. Jeg bare følte meg så driti ut, følte alle hadde lurt meg, kjørelæreren, pappa, mamma, at de hadde lurt meg til å tro at jeg kunne kjøre, bare så jeg skulle drite meg ut. Idiotisk, I know, men føltes sånn der og da. Følte hele verden lo godt av meg. Var mest av alt sint på meg selv som trodde det var noen sjanse for at jeg skulle klare det.
Gikk rett ned på butikken og kjøpte masse dritt og nye barberblad-_-'
Heldigvis hadde jeg ikke tålmodighet til å få ut de første barbebladene med en gang, redd hva som hadde skjedd da. De jeg allerede var "heldigvis" litt sløve. Overspiste, spydde og blabla...Kutttet ganske gale, og jeg klarte ikke slutte le, det var sært. Var vel bare glad for at jeg fikk som fortjent. Også gjorde jeg noe jeg har lovd meg selv å aldri gjøre igjen for det er så jævlig -_- Tok tabletter. Men ja, ville egentlig bare gjøre det verst mulig for meg selv, og følte jeg MÅTTE gjøre det.
Fikk meg i seng etter en stund...Må bare spørre; HVA FEILER FOLK? Hvorfor sende melding om hvordan oppkjøringen gikk når man ikke hører noe, er det ikke ganske obvious at det ikke gikk rette veien da?
Uansett, snakket litt med pappa på telefonen, sa det gikk greit og sånt...
Resten er litt uklart :S Husker pappa plutselig var der og spurte masse spørsmål...Men jeg var så sliten, så utrolig sliten, det var altfor slitsomt å svare. Også snakket han i telefonen.
Jeg er så dum, herlighet, for alt jeg vet så han alle kuttene og alt sånn...Husker han spurte om jeg hadde blødd mye og at han bare ville hjelpe meg, og at han ville at jeg skulle ha det bra osv. Jeg klarte ikke tenke helt klart, husker bare jeg tenkte at han bare måtte slutte snakke for det gjorde så vondt. Og tørst, så sinnsykt tørst, men hjertet slo i hundre og trodde jeg skulle besvime hver gang jeg bevegde meg, så var litt vanskelig å få i seg noe.
Han forsvant, og etter en stund kom mamma...Også husker jeg egentlig ikke så mye..Bare at jeg ikke klarte ligge i ro, samtidig som det var forferdlig å bevege seg -_-' And the devil in my head telling me I deserved it.
Jeg må ha sovnet ihvertfall. Lagt i sengen helt til nå. Litt bedre nå, kan gå uten å bli helt vekke.
Men åhh, jeg ville ikke at mamma og pappa skulle se meg sånn :( Og det var visst legevakten de hadde ringt, og de hadde fått beskjed om at de måtte være med meg hele tiden/passe på at det ikke skjedde noe, derfor de var der hele tiden. Også sier mamma at dette skjer igjen er bevis på at jeg ikke kan bo aleine, men det har jo ingenting med hvor jeg bor å gjøre, jeg har gjort veldig mye tull når jeg har bodd hjemme også, de bare vet ikke om alt av det.
Jeg tror en av de har blanda resten av spriten jeg hadde med vann x) For flasken sto fremme...Og nå var den satt i skapet, og jeg synes den så litt fullere ut...Smakte litt på den, og den smakte veldig svakt. Hm. Også er brødkniven min vekke. Yay. Går jo ikke an å kutte seg med den akkurat, så skjønner ikke helt hvorfor de tok den, samtidig som jeg vet de bare vil hjelpe.
Jeg vet det virker som jeg overreagerer veldig, og det gjør jeg forsåvidt også. MEN, stort men der, er ikke det at jeg ikke fikk lappen i seg selv som fikk det til å klikke. Bryr meg ikke SÅ mye om der, var vel bare hele situasjonen som fikk det til å koke over. Hadde jeg hatt noe å kutte meg med med en gang etterpå kunne det gått skikkelig galt, for jeg ville bare drepe meg selv rett og slett :S Aner ikke hvordan jeg skal forklare hvordan en så idiotisk ting som oppkjøring kan trigge det så mye. Men var vel akkurat det jeg "trengte" for at det skulle klikke.
Orket ikke snakke med noen, så kunne ikke det heller. Dessuten følte jeg meg så beyond ekkel, mindreverdig og idiotisk som det går an. Følte meg som verdens verste person som kastet vekk mamma og de sine penger bare for å stryke.
Jeg vet som sagt ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg MÅTTE straffe meg selv visst ikke hadde det klikket enda mer.
Mamma og pappa sier jeg bare må prøve igjen om en måned, men de forstår ikke, jeg tør ikke prøve igjen, for jeg takler ikke stryke en gang til.
Jeg har egentlig lite lyst å sitte aleine ikveld. Jeg kunne vært med pappa hjem isted, angrer litt på at jeg ikke gjorde det, men da måtte mamma ha kjørt meg ekstra ut til psykologen imorgen...Og selv om hun sa hun kunne gjøre det, så føler jeg jeg har lagd nok ekstraarbeid. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå jeg. Men får vel klare meg med TV'n.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar