I lock the door
Turn on the water
Bury that sound
So no one hears anything anymore
Mirrors lie to me, tell me you can see
Maybe you won't be able to recognize me now
I know you can feel, all the things you steal
And you're taking, you're takin it
Feeling so easy
Make me skin and bones
I'm always on my knees for you
You break like it's even
When you're faking it
Thin, Where have you been?
Well sometimes it burns
Baby I'll wash it out
It all look so big
Nevermind, I don't feel anything
It only hurt a bit
I still feel like shit
And I think you won't be able to recognize me now
It's easier to quit
Harder to admit and
You're pushin me, you're fucking pushin me
Cause you always win
You always win
Laughin' like it works
Bleeding like it dont hurt
Knock you off your feet
Even if you need me
Tear you apart, hey now i need you
Feeling too easy make me skin and bones
Im always on my knees for you
Break like its even
When your fakin
Turn on the water
Bury that sound
So no one hears anything anymore
Mirrors lie to me, tell me you can see
Maybe you won't be able to recognize me now
I know you can feel, all the things you steal
And you're taking, you're takin it
Feeling so easy
Make me skin and bones
I'm always on my knees for you
You break like it's even
When you're faking it
Thin, Where have you been?
Well sometimes it burns
Baby I'll wash it out
It all look so big
Nevermind, I don't feel anything
It only hurt a bit
I still feel like shit
And I think you won't be able to recognize me now
It's easier to quit
Harder to admit and
You're pushin me, you're fucking pushin me
Cause you always win
You always win
Laughin' like it works
Bleeding like it dont hurt
Knock you off your feet
Even if you need me
Tear you apart, hey now i need you
Feeling too easy make me skin and bones
Im always on my knees for you
Break like its even
When your fakin
Jeg følte meg egentlig terrible(får litt sånn jan thomas-vibber av meg selv av og til med alle disse engelske ordene x). Men nå slapper jeg litt mer av, jeg har lagt opp en liten plan, og det gjør meg litt mindre stresset. Jeg skal få et grep på situasjonen. Det må jeg.
Jeg lurer faktisk på om det hadde vært lurt å møte ham igjen. Føler jeg har fått følelsene ganske på avstand, og at jeg liksom er "sterk" nok til å møte han igjen, at det hadde hjulpet å bare få en skikkelig avslutning eller noe? Men vet ikke helt jeg altså, orker ikke mase.
Det klikket desverre litt for meg idag. Egentlig var bare hele situasjonen tragisk. Jeg hadde overspist igjen, vært kronisk dårlig siste dagene pga. det. Mamma prøver halvveis passe på meg, men hun var vekke en stund, og ja, pappa skjønner vel egentlig ikke at det er noe problem for han lar meg bare holde på. Uansett, mamma kom inn og så at jeg nesten ikke klarte stå oppreist fordi jeg hadde så vondt i magen, samtidig som jeg smørte meg mitt sånn 20 rundstykke eller noe -_- så klikket hun litt da, og begynte å rope at jeg ikke skulle ha det rundstykket og prøvde rive det fra meg, og da sa det bare *klikk* og fy søren, bare svartnet litt...Kastet brødkniven inn i vegen, rev rundstykke fra henne, rev det i stykker og hev det på gulvet og bannet sikkert mer enn jeg har gjort hele mitt liv. Også lå jeg på sofaen og hylgråt i sånn 15 minutter og gjentok hele tiden at jeg ville hjem for jeg klarte ikke være her(og klikket snn halvveis for at jeg ikke ble kjørt hjem og holdt nesten på å bare ta bilen selv-_-). Uhm, også begynte jeg å sykle på trimsykkelen, gråt litt enda, men så plutselig begynte jeg å le, sånn skikkelig latteranfall, så kom det noen tårer til, også lo jeg igjen, og sånn holdt jeg på i noen minutter. Herlighet, jeg er søren meg helt rar i hodet :S
Meg og mamma satt oppe igår natt og snakket til klokken var 4, hun kom faktisk og hentet meg i leiligheten i 2tiden fordi jeg følte meg totalt bajs.
Imorgen skal jeg på julehandel med pappa faktisk, haha xD Eller vi skal øvelseskjøre endel da, har oppkjøring om en uke igjen. Også skal jeg trene så sinnsykt, altfor lenge siden sist.
Jeg lurer faktisk på om det hadde vært lurt å møte ham igjen. Føler jeg har fått følelsene ganske på avstand, og at jeg liksom er "sterk" nok til å møte han igjen, at det hadde hjulpet å bare få en skikkelig avslutning eller noe? Men vet ikke helt jeg altså, orker ikke mase.
Det klikket desverre litt for meg idag. Egentlig var bare hele situasjonen tragisk. Jeg hadde overspist igjen, vært kronisk dårlig siste dagene pga. det. Mamma prøver halvveis passe på meg, men hun var vekke en stund, og ja, pappa skjønner vel egentlig ikke at det er noe problem for han lar meg bare holde på. Uansett, mamma kom inn og så at jeg nesten ikke klarte stå oppreist fordi jeg hadde så vondt i magen, samtidig som jeg smørte meg mitt sånn 20 rundstykke eller noe -_- så klikket hun litt da, og begynte å rope at jeg ikke skulle ha det rundstykket og prøvde rive det fra meg, og da sa det bare *klikk* og fy søren, bare svartnet litt...Kastet brødkniven inn i vegen, rev rundstykke fra henne, rev det i stykker og hev det på gulvet og bannet sikkert mer enn jeg har gjort hele mitt liv. Også lå jeg på sofaen og hylgråt i sånn 15 minutter og gjentok hele tiden at jeg ville hjem for jeg klarte ikke være her(og klikket snn halvveis for at jeg ikke ble kjørt hjem og holdt nesten på å bare ta bilen selv-_-). Uhm, også begynte jeg å sykle på trimsykkelen, gråt litt enda, men så plutselig begynte jeg å le, sånn skikkelig latteranfall, så kom det noen tårer til, også lo jeg igjen, og sånn holdt jeg på i noen minutter. Herlighet, jeg er søren meg helt rar i hodet :S
Meg og mamma satt oppe igår natt og snakket til klokken var 4, hun kom faktisk og hentet meg i leiligheten i 2tiden fordi jeg følte meg totalt bajs.
Imorgen skal jeg på julehandel med pappa faktisk, haha xD Eller vi skal øvelseskjøre endel da, har oppkjøring om en uke igjen. Også skal jeg trene så sinnsykt, altfor lenge siden sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar