Seriøst. Idioti.

Gal av lengsel
Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente
og av å tenke på deg
Jeg blir gal av det å tenke på
at jeg bare tenker at jeg savner deg

Når jeg har en leilighet for meg selv
da får jeg alltid yndlingsplassen
i hjørnet av sofaen hver eneste kveld
Jeg kan sitte så lenge jeg vil på dassen
Og jeg slipper å få høre det
hvis jeg har glemt å lukke kjøleskapet
Uten deg da er det bare meg

Jeg får se akkurat det jeg vil
på TV eller spille TV-spill
Og jeg må si det er digg å varme meg en
kjøpepizza uten dine hånlige smil
Og i klesskapet
så kan jeg bare la det være rotete
Uten deg da er det bare meg

Refreng
Men jeg holder på å bli
Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente
og av å tenke på deg
Jeg blir gal av det å tenke på
at jeg bare tenker at jeg savner deg
Og apropos så håper jeg
at du tenker at du savner meg

Når jeg har fri så kan jeg drite i
det at jeg lissom må få noe ut av dagen
Og jeg må'kke motsi deg hver dag
når du sier du har lagt på deg rundt magen
Men jeg kan bare slappe av
Ligge på sofaen og si jeg har det bra
Uten deg da er det bare meg

Refreng

Ja nå er det vel like før
at de ringer på og spør
om jeg vil bli med dem til et vakkert rolig sted
De har hvite frakker på
og hvis jeg ikke vil bli med så
tar de nok på meg en trang trang trøye
for mitt eget beste
før de tar meg med

Refreng

Gal av lengsel, gal av å savne, gal av å vente
og tenke på deg
Gal av lengsel, gal av å savne, gal av å vente
og tenke på deg
Jeg har fått en stemme inni hodet mitt
Det kunne ha blitt et mareritt
Men heldigvis er stemmen din
Den hvisker fine ting om kroppen min

HERLIGHET. Jeg trodde faktisk jeg var litt over han nå, og på en måte er jeg det også, men samtidig er jeg tydeligvis ikke det. Jeg burde vært det, jeg vet det, det er tragisk.
Men jeg må sove nå men det går ikke for jeg ser bare han for meg hele tiden, jeg vil at han skal holde rundt meg, kysse han, bare se smilet hans, men samtidig misliker jeg han?
Hver minste detalj som har med han å gjøre spiller om igjen og om igjen, og jeg hadde møtt han på sekundet om han hadde spurt akkurat nå. Jeg var flink å legge meg tidlig liksom, skal tidlig opp og bør få litt søvn, lang dag imorgen, men jeg får ikke sove! Ligger og fniser og tenker på han og det er helt merkelig, jeg skjønner det ikke, for jeg kan med hånden på hjertet si at jeg misliker fyren. Så hvorfor er jeg sånn som jeg er da? Det er jo evigheter siden jeg har sett han, jeg burde ikke tenke på ham mer.
Mest av alt vil jeg sende han en melding der jeg skriver; kan du få deg til helvette vekk fra hodet mitt? Or something xD Det er faktisk veldig fristende, på ene siden lurer jeg på om hva han hadde svart om han giddet og svare, mens på den andre siden hadde han nok likt å vite hvor dum og betatt jeg fremdeles er. Tror ikke jeg vil gi han den gleden. Men samtidig, er han virkelig SÅ fæl som jeg har overbevist meg selv om?
Nei, nå skal jeg ikke begynne. Men ja, om jeg tilfeldigvis møter han i byen en dag eller noe så hadde det blitt dritsært, seriøst, hadde blitt skikkelig rart...Samtidig vet jeg at vi kommer til å møtes igjen, kanskje ikke med det første, men det kommer nok til å skje.

MEN NÅ VIL JEG SOVE! Klarer ikke ligge i ro en gang jo. Dette har vært det rareste året noensinne, med innleggelser osvosv, og sommeren har bare vært enda særere, med alkohol og hasj og rare folk og sex og forelskelse, jeg aner ikke hvor jeg var oppi alt det der egentlig. Nå er jeg back to normal, og det er jo egentlig myye mer avslappende enn å være sånn som i sommer? Jeg prøver å overbevise meg om det, å være forelska er STRESS og jeg skal ikke savne det. Nå kan jeg bare slappe av og være meg selv 100%.

Men det funker liksom ikke helt neeei. Jeg skal opp om 5 timer, skal ha kjøregreier hele dagen og jobbintervju seinere. Jeg må sove jo. Men jeg er besatt, ikke hele tiden som før, men det kommer i bølger. BLABLABLABLABLA. Hallllllllo, gå utav hodet mitt xD Serrriøst. BLIR SPRØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ.