Hinder By The Way

Jeg skal prøve å gjøre en lang historie litt kortere.
Igår kom sykepleieren min opp her etter at jeg hadde ringt henne, først sa hun bare vi kunne ha en time neste uke, jeg ble helt fortvila men klarte ikke si det, så bare ringte til mamma også ringte hun bup, også kom sykepleieren opp igår.
Etter å ha snakket med meg en stund reiste hun ned på BUP for å høre med de hva de mente burde gjøres, når hun kom opp igjen sa hun at de hadde blitt enig om at de måtta ta det gjennom legevakten, hadde allerede fått time halv 4. Kom inn der og fikk snakket med en ung svenske, det var ubehagelig, men gikk heldigvis greit siden sykepleieren sto for snakkingen. Han tok noen telefoner og sendte meg inn til legevakten i byen med taxi for å snakke med en psykiater der om innleggelese. Denne psykiateren var teit -_-' Likte han ikke, han fikk meg til å føle meg så sinnsykt dum og liten, endte opp med at jeg ble stående aleine utenfor legevakten og grine. Dette er det han skrev om meg etter samtalen vår, jeg begynte å le når jeg leste det, aner ikke hvorfor, bare synes hele måten han skrev på minnet meg om overlegen på ungdomsposten

Kjære kollega! Din pasient har idag vært til behandling ved *navn* legevakt. Jeg viser til utskrift av dagens journal.
Diagnose F331-tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode moderat
Anamnese.
@18 år gammel jente, henvises av *navn* legevakt pga. selvskading og depresjon. Familie: er 4 av 5 søsken, moren plaget med depresjoner.
Tidligere: Siden 14års alderend deprimert i varierende grad, begynte med selvskading 15 år gammel(dette stemmer ikke, men ok x)
Henvist BUP 16 år gammel pga. depresjon. Innlagt ungdomsposten 17 år gammel pga. depresjon, fikk zoloft/lamictal/orifirl/fontex og ble bedre(HAHHAHAHAHHAHAHAHAHHA, yea right).
Aktuelt: 18 år gammel innlagt på *navn* psykiatriske sykehus en og en halv måned og fikk diagnosen F33 tilbakevendende depressiv lidelse. Har siden vært fulgt opp av psykolog ved *navn* VOP(hæ? går til BUP jeg?)
Gikk idag på legevakten fordi hun for to dager siden var svært engstelig, sov ikke om natten. Fikk det for seg at det sto en person i rommet. Dette ble da så virkelig for henne at hun tenkte hun helle ville ta sitt eget liv enn å oppleve dette på nytt.
Under samtalen idag forteller hun at hun har vært nedstemt siste måneden, lite gleder og tiltak, sover lite pga. angst. Skårer 25 på MADRS
Funn:
@våken og klar, velkledd, snakker med lav monoton stemme, nedstemt, ingen hallusinasjoner eller vrangforestilling, selvmordstanker, men ingen planer.
@fortsatt betydelig depresjon, bruker ikke medisiner utover truxal ved behov.
@Får ØH time på *navn* VOP imorgen klokken 12 for å intensivere behandlingen.

Gu, jeg blir så sur, halvparten stemmer ikke, og resten har han fremstilt så idiotisk at jeg blir provosert. Han sa liksom; at han hadde hatt en sånn opplevelse også, at han innbilte seg at det var noen i rommet også ble han litt redd. Men herlighet, jeg innbilte meg det ikke, og såklart har jeg innbilt meg sånne ting mange ganger, i mørke er det mye som kan se ut som personer osv, men det var IKKE innbilning, jeg så en person, jeg så at det var en mann. Jeg vet ikke hvordan det kan forklares annet enn at jeg så det jeg så og at det var jævlig ekkelt, og jeg følte bare han synes jeg var helt teit når jeg prøvde forklare det -_-

Reiste hjem igjen...Fikk beskjed om at legevakten her var forferdet og at jeg kunne komme ned der om jeg følte behov. Gikk ned etter en stund, men ikke fordi jeg tenkte på å bli innlagt egentlig, men for å se om jeg kunne få noe å sove på/beroligende. Måtte vente i over 3 timer, ble veldig rolig plutselig, tror det hadde litt med at jeg kuttet rett før jeg gikk ned da men x] Vurderte gå hjem, men så bare klikk etter en stund og jeg fikk helt fnatt, MÅTTE finne noe å skade meg med osv. Fikk endelig snakket med legen og jeg sa omtrent at jeg ikke ville inn, men han hadde fått det for seg at jeg måtte inn eller noe. Jeg var passe frustrert da, samtidig som jeg var sliten, orket ikke nekte. Også måtte jeg kle av meg alt(utenom undertøy da) joy, så de kunne se om jeg hadde kuttet meg flere plass enn armene sidene de tydeligvis ikke trodde meg.
Plutselig var ambulansen bestilt O_o Også når de kom inn så la de meg på båre og greier, følte meg utrolig dum...Plutselig fikk de beskjed om en ulykke, så jeg måtte sette meg ned og vente lengre, og da fikk jeg totalt sammenbrudd, haha, aner ikke hvorfor, men ja, gjorde endel teite ting. Ble tilslutt hentet av to unge menn, og fikk sitte, thank god. Så kom jeg inn der og masse blablabla all over again også har de jo sånn tusen ting de må gå gjennom. Også tok de alle tingene mine og passet på meg. Satt DEN søte, unge fyren rett utenfor døren min(som var halvveis åpen)hele tiden. Nesten alle som jobber der er dritkjekke/unge.
Måtte ta urinprøve osv, og de hadde visst funnet et eller annet på den som det kun ble utslag på om man spiste for lite eller hadde sukkersyke. Da hadde de akkurat spurt litt før om jeg spiste normalt og jeg sa ja, og jeg brøt ut i latter, klarte seriøst ikke slutte le...Så de bare; jaaa, der ble du avslørt. Så sa jeg; at , hey, kanskje jeg har sukkersyke?
Men fikk "tatt igjen" etterpå når jeg skulle veie meg og jeg veide sinnsykt mye :) Er vel bevis nok på at jeg spiser som en gris det.
Hun fikk litt sjokk når hun hørte hvor mye jeg pleide drikke -_-' Men jeg sa jeg hadde kutta ned på det nå da:P
Uansett, fikk sovegreier og sovnet heldigvis etter en stund. Så drømte jeg selvfølgelig DEN koselige drømmen om Han. Jeg som trodde jeg var over han nå, var skikkelig glad med en gang jeg våknet, også bare; neeei, dritt.
Uansett, nå er jeg hjemme på permisjon. Skal ha kjøretime snart, egentlig ikke helt i form til det, føler jeg ikke eier konsentrasjon, men har ikke råd til å avlyse enda en. Imorgen skal jeg på BUP her, også skal vi bli enige om jeg skal inn igjen der jeg var(PAM, psykiatrisk akuttmottak) eller om jeg eventuelt skal på en eller annen DPS'(distrikspsykiatrisk-klinikk). Tror nok det blir det siste, ikke vits å være på akutt lukket siden jeg ikke føler meg SÅ verst nå.

Så ja, det ble litt mye det...Jeg savner han...PISS.

Speechless and frozen
Uncomfortable silence again
(What did I do to make a scene so gory?)
(I'm no better than the ones before me)
I'm in the middle of a breakdown
Watching you scream
In the middle of a breakdown
Screaming at me
And by the way
By the way
What made you think you'd have it your way?
And by the way
By the way
Don't say I didn't warn you
That I'll always stay the same

Battered and bruised
Broken confused
It's time we both knew
Can't stop what I started
This time we both lose, lose
And by the way
By the way
What made you think you'd have it your way
And by the way
By the way
Don't say I didn't warn you
That I'll always stay the same
The same, the same,
I'll always stay the same
(battered and bruised)
The same, (broken confused), the same
I didn't warn you that I'd always stay the same