hm.

Herlighet så alt har gått i ett i det siste O.o
Var hos Babaja igår faktisk ^_^Koselig! Selv om jeg maste om det samme sånn 80% av tiden, stakkars.
Which brings me to the next paragraph-_-

Dette er bare for tragisk, haha. Fikk melding av han fyren at han hadde vært på byen men hadde avvist alt og alle fordi han ikke klarte å slutte å tenke på meg. Senere skrev han at han var sorry, hadde overdrevet litt, var full osv. Men så skrev han enda litt seinere at altså; ikke misforstå, jeg blir alt for ærlig med alkohol, så mente det jeg skrev.
Jeg skal innrømme jeg ble smigret(hater å innrømme det x). Men samtidig tenker jeg at han enten må være forvridd i hodet om han faktisk liker MEG eller at han bare kødder seg.
Jeg skrev faktisk til han at jeg var innlagt, og han spurte om hvorfor og sånt da, og jeg skrev noenlunde hvorfor og spurte om jeg hadde skremt han vekk nå?xP Men nei, hadde ikke det, han bare lurt på hvordan det påvirka meg i hverdagen osv. O.o
Tingen er at han er jo skikkelig "drittsekk". Men samtidig er han jo så grei?
I ene øyeblikket blir jeg dritparanoid og tenker jeg må skifte navn for han sikkert er en psykopat som er hyret for å lure meg med på en øde øy og drepe meg, mens i andre øyeblikk synes jeg det bare er moro.
Blæ. Jeg burde egentlig bare la være å svare på meldinger, burde jeg ikke?
Er ikke bra å rote seg bort i "feil" folk. Men samtidig, feil folk, er ikke jeg det selv, sånn egentlig?
Ikke vet jeg.

Han jeg va rinnlagt med sa for en uke siden at han hadde en drøm der jeg var med, men han ville ikke sa hva den handlet om -_- Idag snakket han om en film han likte så godt, sendte meg linken til traileren, også sa han at drømmen hans var nesten akkurat som den filmen.
I den filmen er en fyr innlagt og forelsker seg/blir sammen med ei jente der.
Æææh.

Verden er gått av hengslene.

Jeg skal kanskje flytte forresten. Ikke sånn veldig permanent da. Men onkelen min skal til Amerika i to måneder, og han har et ganske stort hus, leier ut deler av det, men ikke hele, så jeg kan visst bo der gratis om jeg vil. Tanta mi jobber i hjemmesykepleien der borte, så hun kunne mest sannsynlig hjelpe meg til å få meg jobb der. I tilegg passer det fint å ha hund der, om jeg skal få det da. Men det blir jo utrolig ensomt tenker jeg, så aldri i livet om jeg vil det i 2 måneder, men noen uker kunne sikkert vært greit. Tjent meg litt penger og fått litt forandring. Det er ikke akkurat verdens navle, så ikke kjempemoro, men hadde nå kanskje blitt en smule interessant likevel. Lurer på om mamma kom på det fordi hun vil ha meg vekk fra byen:P Dette er riktignok en by også, men liten.
Får se hva som skjer. Vurderer å søke på en deltidsjobb der som jeg bor og, men det er ikke før i august.

Jeg er uuuuuuutslitt, men jeg har en sånn merkelig frykt for å legge meg. Får meg liksom ikke til å gjøre det. Når man går flere dager uten å sove omtrent kommer man inn i en slags transe, og om jeg får tatt igjen søvnen vet jeg at jeg kommer ut av den transen, på en måte:P Og det vet jeg ikke om jeg orker.
Men tror jeg skal tvinge meg i seng snart likevel, vil iiikke. Elsker jo å sove, men vil ikke likevel.

Imorgen skal jeg snakke med legen om jeg skal/hva jeg skal begynne på(av medisin). Er ikke helt sikker om jeg vil begynne på ny, har til tider gått bedre uten, men samtidig svingt veldig.
Også skal jeg ta ny blodprøve imorgen.

Jeg bare vet at om jeg legger meg nå så kommer jeg til å føle meg helt forferdlig deppa når jeg våkner -_- Orker det ikke. Da blir jeg liggende i senga noen dager. Nå er jeg så trøtt at alt går på automatgir.

God natt.