Fylleangst

[Dette blir nok theme-sangen min fremover, litt veeeel overdrevet da men, liker nå sangen x]

Shit. Må være dette de kaller fylleangst. Hva i all verden er det jeg har rotet meg bort i nå da?
Helvette.
Nei, dritt, kan ikke si det mer heller for det sier alltid han. Han sa det tusen ganger idag tidlig, tror han tenkte det samme som meg. Ikke at det var en tabbe, langt ifra, men akkurat derfor jeg er dritstressa nå. Det er skummelt, og jeg er ikke i stand til å ha noe forhold, verken fysisk eller psykisk. Føler jeg lurer han nesten, selv om jeg egentlig ikke gjør det. Men er alt for innviklet. Jeg visste jo egentlig alt dette, men trodde ikke det skulle gå så bra som det gikk egentlig.
Og neida, vi hadde ikke sex, men ja...
I tilegg er jeg livredd for sex. Om jeg skal være helt ærlig. Aldri trengt å ta stilling til det, og jeg vil ikke nå heller. Hvordan skal jeg kunne det når jeg synes jeg er ekkel? Tanken på at noen andre skal ta på meg liksom *grøss*
Haha, eller, han klådde fælt, men det går liksom, til en viss grad.
Han sa han var glad for at vi ikke hadde sex, men tviler. Og neida, har ikke tenkt å la me presse til noe, ingen får kødde seg med meg for å si det sånn. Og han er ikke sånn, han prøver seg, men han gir seg og liksom:P
Likevel.
Såklart kunne vi bare latt det være og bare møttest på fest og sånt av og til, men tror vi begge to føler at dette ikke er noe sånn engangsgreier:P Han vil møte meg i uken. Jeg vil vel egentlig, men nå føler jeg virkelig jeg bør stoppe dette og slutte når leken er god.
Han sa han bare hadde hatt sex med to jenter i livet, faktisk. Jeg tror på han samtidig som jeg ikke gjør det. Han sa mye og jeg klarer ikke tro på det. Han spurte hvorfor jeg trodde det verste om han hele tiden, men er ikke bare han. Dessuten liker jeg ikke menn, sånn generelt:P

-----------

Føler alt handler om sexsexsexsex. Hater det.
Hun jeg var med forsvant med en fyr og ble vekke lenge, de hadde visst sex. Jeg synes det er så dumt at hun ser ut til ha sex med alle venner og bekjente omtrent, ikke fordi jeg mener at hun ikke burde ha sex, men fordi jeg føler det virker som om hun gjør det for å være destruktiv(ikke nødvendigvis bevisst). Nå kan ikke jeg lese tanker, men føles veldig som det, og når man i tilegg ser det i sammenheng med ting hun har opplevd så er det litt vanskelig å la være å tenke at hun ikke gjør det bare fordi hun synes det er gøy.

Men jeg vet som sagt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg liker han, men vi passer da ikke sammen?
Ikke det at vi er sammen eller noe. Om det skulle bli aktuelt kommer jeg til å si at han bare må finne noen andre å ha sex med, haha. Greit for meg. Kanskje.

Vi lå seriøst hele natten/morningen og tullet O_o Det var jo egentlig gøy, men ja, jeg orker ikke, klarer ikke.

Litt morsomt, for i 6tiden fant jeg ut at jeg skulle snike meg ut og ta bussen hjem. Han hadde sovnet da. Men glemte mobilen og måtte inn igjen og hente den, også våknet han akkurat og bare så på meg, dritskuffa. Så jeg bare; ehe, hei. Følte det var en dårlig film eller noe xP
Så spurt han om jeg bare stakk, om jeg angra liksom. Men det var jo ikke det det gikk på i det hele tatt. Men jeg klarte ikke stikke xP Han sa litt seinere at han omtrent hadde blitt suicidal om jeg bare hadde vært vekke når han våknet O.o :P

Så ble der til 11tiden når faren til venninna mi kom og hentet oss.

Men jeg blir sprø, for han er liksom dritgrei, men samtidig så...ja...Jeg overbeviser meg selv om at alt er løgn.

Vi har ingenting til felles. Dritt. Eller.

Hva gjør jeg nå liksom? Er vel bare dumt av meg å fortsette, for det må stoppe. Det må.

Helt nervøs her jo.

Meg og babaja skulle jo være evig single og slippe det her tullet-_-

Hadde det vært opp til meg kunne sex la vært å eksistere, men som sagt, jeg kommer til å si at ok, vi kan være ilag, men han får finne noen andre å ha sex med xP

Jeg vil så sykt kutte. Føler hodet mitt sprenges. Er veldig glad jeg skal reise vekk litt, samtidig som er elendig timing, kommer ikke til å få alt utav hodet og vil på en måte ikke vekk heller. Men er kanskje for det beste?

Han sa, som de fleste andre, at jeg tenker altfor mye. Og det gjør jeg jo, jeg henger meg ofte opp i dumme småting. Jeg er helt opphengt i hjernen. Rett og slett.

Jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hvem. Enten har folk null problem med sex eller så er de imot sex helt, så det er liksom ingen som skjønner helt føler jeg. Dessuten blir det bare så sykt mye mas.

Tok noe som heter skid-2 igår, med psykologen. Er en test for å kartlegge om man har noen form for personlighetsforstyrrelse O_o Jeg hadde trekk fra unnvikende, tvangs,depressiv og ustabilpersonlighetsforstyrrelse. Men sånne "trekk" trengte ikke bety noe da, men det var visst på ustabil personlighetsforstyrrelse at det slo mest ut, overrasker meg forsåvidt ikke.