Jeg skal kanskje begynne å jobbe. Det er bare opp til meg, om jeg er med på det, så kan det være i boks ganske raskt. Det blir bare noen timer en gang i uken da.
Jeg skal vel sånn egentlig opp om 4 timer. Jeg har matte, men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er skikkelig forvirret når det gjelder matten. For jeg skal ta den over to år, dvs. at jeg kommer til å ha akkurat samme matteboka og det samme jeg har i timene nå til neste år også. Det må nesten bety at jeg velger selv om jeg går til mattetimene i år? Jeg får ikke noen karakter eller noe. Men kanskje jeg burde vært der. Har ikke vært der en eneste gang så langt dette året. Og nå tør jeg ikke. Føler meg så utrolig dum som ikke har vært der, og jeg aner ikke hva som skjer heller, for læreren sluttet plutselig å bruke itslearning. Jeg burde snakke med rådgiveren, men jeg tør ikke det engang. Det er ikke typisk meg, jeg pleier klare å ordne sånne ting. Tror det er litt fordi jeg allerede snakket med de når jeg kom tilbake til skolen etter innleggelsen og det har bare gått til helvete hva skolen angår de siste månedene. For mamma og de er det bare et bevis på at jeg ikke kan bo aleine, men det har ingenting med saken å gjøre.
Det er bare alt sammen. Jeg klarer ikke se poenget, spesielt ikke om morgenen. Det hjelper ikke at jeg ikke har noe forhold til klassen min. Bortsett fra at jeg føler meg idiot de få gangene jeg faktisk er på skolen. Hadde hjulpet å ha noen som holdt meg i hånden ja.
Jeg vet jeg må ta meg sammen nå. Jeg bør det. Jeg har fått redusert proggresjon og burde absolutt klare det jeg har av skole. Men jeg føler alt har falt sammen og at det ikke er noe vits uansett. Jeg blir flau av meg selv...Har fått tilrettelagt skolegangen og hva gjør jeg? Driter enda mer på draget. Jeg er jo helt vekke hva skolen angår rett og slett, skulle tro jeg ikke gikk på skole. Vil helst bare drukne meg i alkohol.
Kanskje det vil hjelpe med en støttekontakt. Kanskje jeg får en støttekontakt som kan hjelpe meg med fagene, det er lov å håpe. Men en stor del av tiden aner jeg heller ikke hva jeg faktisk skal gjøre i timene sidene lærerne sjelden bruker itslearning.
De første gangene jeg var vekke en stund(før jeg ble innlagt) så var endel av de andre i klassen veldig hyggelige når jeg kom tilbake, sa jeg kunne få lese notatene deres og oppdaterte meg på ting. Men det har gått over til at de bare later som om jeg ikke er der. De bryr seg ikke lengre. Og hvem kan klandre de? De har liksom funnet sin plass, og alle har en tilhørighet som jeg ikke har. Og det er forsåvidt OK. Det gjør at jeg ikke bare føler meg som om jeg ikke er endel av klassen, men at jeg faktisk ikke er det. Noe som på en måte hjelper meg litt, på en merkelig måte. Endelig er det noe jeg føler som faktisk stemmer med virkeligheten og ikke bare innbilning.
Ikke trenger jeg holde folk på avstand heller, de holder seg på avstand selv.
Imorgen(vel, idag) skulle jeg egentlig med søsteren min til ei hun kjenner etter skolen...Men jeg klarte å rote, trodde jeg var ferdig tidligere enn jeg faktisk er. Så måtte sende melding til hun om at jeg ikke kunne likevel, litt kjedelig siden dette er andre gangen vi har måttet avlyse, og jeg faktisk nesten hadde litt lyst:O
Vi skulle bare spise lunsj og sånt da. Men det er en grei måte å være sosial på egentlig. For søsteren min og hun snakker nå, og jeg kan liksom bare sitte der. Ja, ikke på en sånn "føle seg utenfor"-måte, men som en mer avslappende observerende rolle. Dessuten skulle nevøen min være med og hun damen har en søt unge også.
Jeg skal bli bohemian denne våren/sommeren. Etter to heller slitsomme sommere, med leting etter klær som dekker, så ja, må det drastiske tiltak til:P
Må uansett tenke på å dekke til beina i år også. Og den bohemske(skrives det sånn?) passer egentlig ypperlig.
Skal ned på bruktbutikken og se om jeg finner noe imorgen. Lange bohemiaan skjørt funker bra eller tunikaer. Jeg vil ha disse klærene;
Ikke helt meg kanskje, men forandring fryder...behagelig er det nå også :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar