Equilibrium

Im never ever gonna binge again, blah.
Ikveld gikk jeg ned på på butikken og kjøpte nok sjokolade/nøtter/usunn mat/godteri til 2-3 personer. Delvis fordi jeg hadde veldig lyst på og fordi fra imorgen av så SKAL jeg holde meg til dietten(den som jeg bør følge pga. magen)men også for å bli kvalm. Det høres sykt ut, men jeg har gått rundt så lenge nå, og det har bare blitt enda verre de siste ukene; jeg er totalt matvrak, jeg tenker på mat konstant, MÅ spise hele tiden, det er så utrolig slitsomt. Jeg hater å være kvalm, men alt for å få en pause fra det matfokuset. Og det funket egentlig greit. Jeg ble kvalm ganske fort, klarte å følge med på en sånn film uten at jeg spiste hele tiden/tenkte på mat(da var jeg allerede blitt litt kvalm liksom). Men så spiste jeg mer da, fordi jeg fikk det for meg at jeg MÅTTE spise opp alt før klokken var 00.00 -_- Så ble jeg enda kvalmere, og nå er jeg dritkvalm.
Angrer litt ja, men samtidig måtte jeg bare gjøre det. Dessuten er jeg i det minste litt avslappet nå da, altså tenker ikke på at jeg MÅ finne noe å spise. Spyr heller av den tanken nå x]
Menmen, fra imorgen av skal jeg være sunn! Og denne gangen har jeg planlagt det bedre enn de andre gangene jeg har sagt det...Må ha litt ting som kan distrahere meg og sånt x]

Skal ikke skrive så mye mer siden babaja har sagt at dataen må være av når klokken er 00.00! Selv om jeg tviler steerkt på at jeg får sove med mindre jeg kaster opp og bare blir ferdig med det x]
(men jeg fungerer sjelden sånn, er heller bare kvalm i hele natt og imorgen)

På mandag var jeg på treningssenteret med søsteren min...Skulle egentlig bare jogge mens hun skulle ha sånn veiledningstime...Så sa treneren at jeg kunne være med og, siden det var flere med, og jeg hadde ikke hatt veiledningstime enda. Følte nesten ikke jeg kunne si nei, så ble med. I begynnelsen viste hun bare litt øvelser og vi snakket litt, men etterpå skulle hun gå rundt og vise oss hvordan vi brukte de forskjellige instrumentene. Hun viste først, også prøvde vi etterpå. Jeg var skeptisk til å prøve sånn ting der man løfter en stanglignende greier opp og ned i luften(og nei, ikke vanlig vektstand, sånn maskin:P)siden jeg gikk med svær/løssittende hettegenser. Men måtte bare gjøre det liksom -_- Så jeg gikk bort, også merker jeg genseren sklir litt opp på ene ermen når jeg drar i den stangen...Så jeg prøver å fikse det med andre hånda, men et er umulig å holde den stanga med en hånd, så da sa det jo pang...Og hun treneren bare; hæ? hva skjedde?
Tror ikke hun merket noe da heldigvis. Hun sa jeg skulle prøve igjen...Jeg ville bare avslutte der og da, men hun dro liksom ned den stangen til meg så jeg måtte ta den. Også sklir genseren dobbelt så mye opp på ene armen som sist gang. Med mindre paven plutselig sto på andre siden av rommet og de andre snakket med han, så MÅ de ha sett det. Var bare 2 stk da+søsteren min og treneren...Men likevel! Det var grusomt. Jeg slapp stangen ned igjen da, med et pang.
Etterpå ble bare alt kjemperart. Hadde det ikke vært for t søsteren min var der hadde jeg nok bare stukket, men kunne ikke det heller liksom, for da hadde det blitt mye styr -_-
Gikk bort på tredemølla etter en stund. Fikk roa meg litt da.
Men det føltes som en veldig wakeupcall. Tankene jeg fikk etter at det skjedde var noe sånt som;
(tok det i forskjellige farger for å bedre vise de forskjellige "stemmene". Haha, jeg er kreativ x)

Lovt meg selv at ting blir bedre nå, at jeg har tatt meg sammen. Men det blir det ikke.
Få det inn i hodet ditt da dumme stygging. Du ER ikke et normalt menneske. Du blir aldri frisk. Hør på hva andre sier, de vet hva de snakker om.Hva er så spesielt med deg? Du er så stygg. Og du har stygge armer. Det finnes ikke no vakkert med sykdommen din, ekle lille jente. Sett deg på rommet ditt, ingen vil se sykdommen din, skjønner du ikke det?
Jeg er ikke syk jo, jeg er bare lat og et fælt mennesker. Den såkalte sykdommen er bare en unnskyldning for å være feit og dum.
Du er ekkel, og stygg, det finnes ikke noe vakkert med deg. Slutt å ta pillene dine, la kroppen din bare dø, den orker ikke bære deg rundt hele tiden. Skjønner du ikke at den blir sliten av deg eller? Du har driti deg ut, nok en gang. Når skal du lære?

Jeg kutta da. Haha, ironisk. Første gangen på lenge faktisk. Jeg måtte straffe meg selv. Det hjalp litt å vite at jeg hadde fått til det ihvertfall. At noen hadde fått som fortjent, at noe var som det skulle.

Har ikke kuttet noe mer siden da, så relax. Jeg er ikke akkurat noen kutter for tiden.
Men savner det.
Alt skal liksom være så bra nå. Jeg trener. Jeg reiser på skolen av og til. For mamma er ihvertfall det beviset på at det går bedre.
Men jeg vet ikke, jeg føler for å bli tatt vare på. Gå tilbake til min groteske verden og bli der en liten stund.


Jeg er redd for å leve
jeg er redd for å dø
jeg er redd for sykdom
jeg er redd for å være frisk
jeg er redd for å feile
redd for å lykkes
redd for å oppleve
redd for å glemme
redd for mennesker
redd for å være alene
redd for mat
redd for å ikke spise
redd for tabletter
redd for å ikke ta dem
redd for natten
redd for dagen
redd for angst
redd for å være angstfri
redd for sorg
redd for glede
redd for å føle
redd for å ikke føle
redd for å snakke
redd for å være stille
redd for hjelp
redd for å ikke få hjelp.