Helvetet finnes. Fy søren, kan ikke si noe annet at de to siste dagene har vært direkte jævlige. Når jeg først begynte å spise/spy var det gjort og det har vært et kaos av desperasjon, spising, spying, grining og selvskading siden. Grått et par bøtter med tårer og generelt bare vært helt vrak. Skulle jo hjem å hjelpe til med selskapet broren min hadde for klassen idag, men var ikke noe hjelp i meg ihvertfall. Dagen har bare vært et virvar av dritt, blandet med litt søvn innimellom(som gjorde at jeg egentlig bare var helt forvirret over hva som faktisk skjedde/jeg innbilte meg/drømte).
Får bare håpe jeg er over det verste nå I guess. Fysisk er jeg ihvertfall litt bedre enn for noen timer siden, får i meg væske og er ikke dritsvimmel og kvalm. Jeg føler helt utrolig for å spise massemassemasse enda, noe som er så sykt at jeg ikke har ord for det når jeg tenker på hvor mye jeg faktisk har spist og hvor dårlig jeg har vært O_o Bulimi er idiotisk og forferdlig.
Føler meg ekstremt skyldig og ekkel og mislykket og alt atm. Æsjæsjøsj. Men, som sagt, jeg må bare få meg tilbake på sporet igjen. Er bare veldig vanskelig nå.

Men vært oppe og sett dagfinn lyngbø dvd med mamma og pappa nå da, sinnsykt morsom! Og nå håper jeg at jeg skal klare å koble hjernen litt mer ut med å se litt spongebob før jeg legger meg. I love spongebob! God natt.