Current mood: doubtful

Jeg klarer ikke legge meg. Litt rastløs og hyper, eller hva man skal kalle det. Litt tullete humør, og jeg VET at jeg kommer til å føle meg forferdelig når jeg våkner etter å ha sovet. Så føler for å utsette det lengst mulig selv om det bare er idiotisk egentlig. Kommer nok bare til å ende opp med at jeg blir kjempedeppa før jeg i det hele tatt har sovet noe. Og det er jo ikke så veldig mye bedre enn alternativet. Men samtidig frister det å drikke 5 kopper kaffe og ta seg en tur på treningssenteret og få vekk litt av de ekle tomme kaloriene av alt godteriet jeg spiste idag. Jeg som ikke skulle spise godteri i uken!

Imorgen(eller idag da) skal jeg mest sannsynlig møte de to jeg var innlagt med siden jeg avlyste sist gang. Han ene forvirrer meg for han sier at han ikke er glad for at han fremdeles er i live og alt sånn...Men jeg VET at han har ting han liker med livet osv som gjør at han har NOE verdt å leve for. Dessuten har han humor. Og har man humor så er det alltid håp nesten. Det irriterer meg at han ikke bare kan innrømme det. Ja, jeg skjønner at det er vanskelig å si at ; åh, jeg er så glad jeg lever og jeg elsker livet! Når man er deppa...Men man skal være passe utenfor for å være såpass suicidal som han er utifra det han sier? Altså, jeg nekter å tro at han BARE vil dø. Da hadde han ikke vært her lengre, rett og slett. Sier ikke at han lyver eller noe, men ja...Og OM det var såpass seriøst skjønner jeg ikke hvordan han kan avtale at vi kan finne på noe imorgen? Det henger da ikke sammen? Jeg vet alle er forskjellige osv, så såklart det er mulig. Men ja...Såvidt jeg vet har han ikke overdoser eller veldig alvorlige "hendelser" bakom seg, ikke at det betyr at man ikke kan ende opp med selvmordsforsøk...Men ja. Jeg tviler ikke ett sekund på at han sliter, men føler han tenker at han ikke kan innrømme at jo, det finnes jo ting han tross alt liker, om det så bare er små ting som sjokolade eller røyk liksom. Man kan ikke sitte og vitse på msn også i samme stund si at man er 100% suicidal (nå sa han ikke direkte det, men kunne jo tolkes sånn).
Kanskje jeg tenker at han fungerer likt som meg at det er det som er problemet, men er jo ikke så rart at jeg tenker det siden jeg kjenner han litt og vi er havnet i samme diagnosebås med først depresjon også bipolar. Menmen. Grei fyr uansett.
(men fortell meg hvordan man kan snakke om fremtiden sin, om filmer man må se osvosv også omtrent si at man er kjempesuicidal samtidig? Mest sannsynlig føler han vel bare at han ikke orker mer, ikke at han faktisk vil dø HER OG NÅ. Er det som er poenget mitt. Menmen)
Håper hun andre blir med også, litt enklere når man er 3 føler jeg:P

Denne dagen føles som den har vart i ukesvis! Kanskje ikke så rart siden jeg nå ikke har sovet på, skal vi se...Vel, prøvde å regne det ut men endte opp med å bruke all tiden på å fundere på hvilken dag det var idag, så tror jeg gir akkurat opp den der...Men ikke sovet i natt og ikke igår natt og ikke natten før der...Nå sov jeg riktignok endel på dagen på onsdag da.
Jeg elsker jo forsåvidt å sove, så må liksom holde meg nesten helt vekke fra det eller så blir det kjempemye, sånn er det desverre med alt for meg.
Blitt så utrolig mye drittmat i det siste og! Snop og kaker og sånt.

Jeg vet jeg bør legge meg -_- Kommer til å våkne til en ganske så bomba leilighet.

Vondt i halsen av et smådesperat forsøk på å slappe litt av ved å røyke vannpipe;
endte opp med å holde på alt for lenge.