Angst.

Jeg er drittlei. Det er ikke så gale akkurat nå, men hatt det veldig mye idag. Ja, ikke at jeg vet at det er angst, men siden jeg har vært til utallige leger opp igjennom årene, så er jo sjansene for at det er noe rent fysisk minimalistisk.

Jeg bare føler det er litt unormalt å ha angst fra man går i ca. 4.klasse?

Jeg har jo lenge vært en "bekymra" person føler jeg...Altså, jeg overanalyserer alt. Det gjorde jeg vel egentlig enda mer når jeg var yngre, da var jeg sykt perfeksjonist. Nå er jeg perfeksjonist og slask på en og samme tid. Men det er kanskje det at jeg alltid har prøvd å ta meg sammen som har gjort at jeg nå kan få det når som helst? Den angsten liksom. For jeg trenger ikke føle meg spesielt redd eller noe for at det skal komme.
Jeg fikk slengt mot meg at jeg var så negativ på barneskolen, rundt den tiden mageproblemene begynte å bli slitsomme. Det traff meg veldig, et ømt punkt. For jeg prøvde hele tiden å virke "normal" osv, men samtidig tenkte jeg at om de hadde hatt det sånn som meg, så hadde de søren meg klagd utrolig mye mer! Men istedenfor å tenke at de var dumme, så snudde jeg det rundt og lovde meg selv at ingen;INGEN skulle få kalle meg negativ. For jo, jeg er negativ, men jeg skulle skjule det...For om noen så negativiteten som styrer meg, da hadde jeg blitt ekstremt sårbar. Så da tok jeg det til enda et nivå, det med å ta meg sammen.

Om det er angst...Noe det sikkert er, så er det ikke så rart at det er med pusten jeg har mest problemer. Holdt på og bli kvalt når jeg var liten, spiste nesten ikke i et halvt år i 5.klasse(som var flere år seinere, men som var pga. jeg følte jeg ble kvalt av mat)...Så alt går vel egentlig bare tilbake til når jeg holdt på å bli kvalt...Var vel rundt 5-6. Det er merkelig da, for mange unger har nå opplevd sånne ting uten å bli så fucka i hodet av det:P

Det som gjør at jeg synes det er rart at det skal være angst er nettopp det at jeg kan få det uten å være i en stresset situasjon eller noe, kan være mens jeg gjør noe gøy liksom. Tror kanskje det er fordi jeg er så flink til å undertrykke det. Vet ikke. Jeg tenker jo alt for mye.

Generalisert angstlidelse

Har du en slik tilstand, klarer du ikke å stoppe å bekymre deg selv om du forsøker. Du kan bekymre deg om ingenting, eller om mange forskjellige ting, som penger, arbeid eller skole, familien din eller helsen din. Angsttilstanden gjør at du føler deg konstant sliten. Du kan også få fysiske symptomer som hodepine, brystsmerter, tørr munn eller hjertebank.

Mange av dem som har angstlidelse, vet ikke om det. De skjønner ikke at når angsten tar over livet deres, så er det faktisk en sykdom. De tror de har ulike former for fysiske sykdommer. Eller de tror de er født bekymret.
Noen ganger kan angstdiagnosen være vanskelig å stille også for legen. Det er fordi det er så mange andre tilstander med lignende symptomer. Mennesker med angst oppsøker ofte mange forskjellige leger og får gjort masse tester og undersøkelser før diagnosen blir stilt.

Om du er konstant engstelig, om du føler angsten har tatt kontroll over livet ditt, om angstplagene hindrer deg i å utføre de daglige gjøremål, kan det være at du har en generalisert angstlidelse.

Angst og kroppslige plager

Vedvarende angst gjør at kroppen hele tiden er i beredskap, den slapper ikke av. Det fører til muskelspenninger, økt trettbarhet, skjelving, uro. Det gir også svært ofte symptomer som svetting, kortpustethet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, ubehag i magen - men ikke panikkanfall. Angsten gjør at du hele tiden overvåker omgivelsene, du er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne.

Angst og andre psykiske problemer

Dersom du har en angstlidelse, har du sannsynligvis også depresjon eller andre psykiske problemer. Omtrent 9 av 10 personer med angstlidelse har andre mentale problem en eller annen gang i løpet av livet. Noen av disse ekstralidelsene ligner på angsttilstanden. I noen tilfeller kan disse sykdommene medføre andre problemer som alkoholmisbruk eller medikamentmisbruk.


Jeg kjenner meg forsåvidt igjen i det meste...
Blir sprø snart. Hva skal jeg gjøre liksom? Når jeg har det pustetullet kan det være opptil flere timer og jeg orker nesten ikke konsentrere meg om noe, så hjelper ikke å "tenke på noe annet". Pleier prøve å se på tv, men til og med det er vanskelig...
Det er litt rart, for iløpet av de 7 ukene jeg var på ungdomsposten hadde jeg det bare 3 ganger eller noe sånt, så kanskje det var fordi jeg i underbevissheten egentlig følte meg tryggere og mer avslappet når jeg var der?