A waste of paint

Var hos psykologen idag. Han virket som om han faktisk vurderte at jeg skulle få valium. Jeg sa jeg hadde tatt det i en liten periode. Og at det hjalp meg til å slappe av om kvelden og ikke føle meg helt jævlig om morgenen. Jeg fikk litt sjokk og ble litt håpefull. Men så sa han at det ikke er enkelt å få, dessuten blir det bare et nytt problem...
Kanskje jeg kan ta det opp igjen neste gang. VIL ha det. Selv om jeg sikkert ikke får det.

Jeg fikk også lest journalen min, fra sykehuset. SÅ TEIT! BLÆ. Det sto at jeg flere ganger hadde sovet 15 timer, I mean, wtf? Når har jeg gjort det?
Og mye det ikke sto om så det absolutt burde stått om, og ting det sto om som bare var teit..Men kunne vel ikke forvente annet av de tullingene.

Uansett. Psykologen min synes jeg har bra san for humor. Haha. Men klarte nesten ikke la være å le idag, var ikke akkurat glad for å si det mildt..menmen. Greit å kunne le litt :]
Og han er egentlig ganske kul han fyren, snakker liksom mest om praktiske ting og hva jeg vil få utav å gå der, og jeg har ingen aning liksom O_o

Neste gang kommer det mest sannsynlig noen fra kommunens psykiatriske hjelpetjeneste(eller noe sånt). Så skal vi snakke litt med de om hvilke tilbud der har og sånt...

I JUST WANNA GET DRUNK. I JUST WANNA GET HIGH/STONED, WHATEVER.
CALL THIS NUMBER IF YOU WILL HELP ME; 88888888888888888.
Thank you.

Ja, jeg vet jeg er merkelig. Men anywhooo...Jeg fant noen sangtekster som beskriver litt hvordan jeg føler meg nå(ya'll know how much I like quoting songs). Så ja, og må bare si det, har ikke noe med hvordan folkene rundt meg er osv, it's purely me, og hvordan jeg ikke klarer å takle en dritt, og derfor føler meg sånn.
Så...enjoy.

Guilty, baby I'm guilty
And I'll be guilty the rest of my life
How come I never do what I'm supposed to do
How come nothin' that I try to do ever turns out right?

You know, you know how it is with me baby
You know, I just can't stand myself
And it takes a whole lot of medicine
For me to pretend that I'm somebody else

Thank you, please
but your flattery
is truly not
becoming me.
Your eyes are poor.
You're blind.
You see,
no beauty could have come from me.
I'm a waste
of breath,
of space,
of time.

So I've been hanging out down by the train's depot.
No, I don't ride.
I just sit and watch the people there.
And they remind me of wind up cars in motion.
The way they spin and turn and jockey for positions.
And I want to scream out that it all is nonsense.
All your life's one track,
can't they see it's pointless?
But just then, my knees
give under me.
My head feels weak
and suddenly
it's clear to see
it's not them but me,
who has lost my self-identity.
As I hide behind
these books I read,
while scribbling
my poetry,
like art could save a wretch like me,
with some ideal ideology
that no one could hope to achieve.
And I am never real;
it is just a sketch in me.
And everything I made is trite
and cheap
and a waste
of paint,
of tape,
of time.

And try to just keep moving on,
with my broken heart
and my absent God
and I have no faith
but it's all I want,
to be loved.
And believe,
in my soul.
In my soul.