Æsj, jeg føler meg skikkelig teit. Føler meg skikkelig ensom og er lei meg fordi venninna mi har gått på byen to ganger på rad nå, uten å spørre om jeg vil være med selv om vi har snakket om at vi skulle det når hun ble 18. Noe som er idiotisk, for jeg orker jo faktisk ikke være med, og jeg har vel egentlig gitt uttrykk for det også...Så ja, er jo på en måte letta over at ingen inviterer meg på noe, fordi jeg slipper presset til å være sosial. Men samtidig så vil man jo på en måte at folk skal bry seg kinda. Haha, kan ikke få i pose og sekk liksom:P
Jeg kunne jo egentlig ønske at jeg orket være sosial, kanskje drikke litt osv. Sånn som i sommer...Og jeg tror jeg skulle klart det og, problemet er etterpå, funnet ut at trangen til å overspise/kaste opp blir sånn 100 ganger større dagen etter at jeg har drukket, i tilegg til at jeg må tvinge meg selv til å drikke i begynnelsen fordi jeg bare tenker på kaloriene. Men ja, jeg savner det...Samtidig som jeg ikke tror jeg klarer stå imot den trangen til å overspise som jeg får etterpå, og om jeg først begynner med det klarer jeg ikke slutte før det har gått så langt at jeg får totalt sammenbrudd. Så målet er vel å kutte ut på endel sosiale ting til jeg føler jeg har fått litt mer kontroll...Faren er vel bare at jeg blir helt isolert. Men heller det en periode enn tragiske halvveise selvmordsforsøk(det høres overdrevet ut at det skjer pga. litt drikking/overspising/spyingen, men sånn er det ihvertfall).
Jeg er bare ensom og savner å være litt mer frigjort, sånn som ting var i sommer, men tror rett og slett det hadde blitt altfor turbulent for meg atm.
Så ja, får bite i meg den teite ensomheten for en stund ihvertfall. Det positive er at jeg har vært hjemme idag/ikveld, og det har gått ganske greit(gått fantastisk ifh. til katastrofen sist helg). Og imorgen skal jeg mest sannsynlig på basar, gleder meg som en unge faktisk!:P
Tok røntgen av foten idag, for den har blitt mye verre, men det var mest sannsynlig ikke noe veldig gale, de skulle ringe meg over helgen. Litt småkjipt siden jeg faktisk har fått litt lyst til å begynne å jobbe igjen i det siste. Vært skikkelig fortvila for jeg vet jeg MÅ tilbake så fort foten blir bedre, virkelig ikke følt jeg skal komme til å klare det. Men nå er lysten på å jobbe ihvertfall litt tilbake.
En tur på byen eller noe kan jeg alltids ta seinere right?

Er bare veldig urolig. MEN JEG SKAL DRITE I DET(selv om det funkr dårlig:P). God natt :)